NOMADIC VOICES - Sardinia, Mongolia CUNCORDU E TENORE DE OROSEI & TS. TSOGTGEREL og N. GANZORING
Nomadic Voices er møtet mellom vakker fleirstemt tenorsong frå det barske og vakre fjellandskapet på Sardinia og inderleg strupesong frå dei endelause steppene i Mongolia. Det er også møtet mellom to eldgamle musikktradisjonar. Tenorsongen frå fjella på Sardinia var ein del av gjetarkulturen langt tilbake i tida. Og her, i fjellheimen, er songtradisjonen framleis i live.
Langt borte frå desse fjella ligg Gobi-Altai-steppene, der Altaifjella møter den enorme Gobiørkenen. I følgje gamle segn var det her overtonesongen, Khoomii (strupehovud), oppstod. Strupesongen er akkompagnert av ulike typar hestehovud-feler (morin-khuur og khiil-khuur). Denne songstilen er på mange måtar ein metafor for Mongolia: Fjellandskapet, dei enorme steppene, den barske naturen, dei gallopperande hestane og vinden sine kviskringar i graset. Overraskande nok viser det seg at desse to musikktradisjonane også har ein felles munnharpetradisjon.
«Nomadic Voices viser rikdomen i to vokaltradisjonar som strekker seg omtrent like langt tilbake i tid; ei tid då folk enno visste korleis det var å leve i pakt med naturen.» (Alain Weber)
Gian Domenico Appeddu
Tonino Carta
Piero Pala
Massimo Roych
Mario Siotto
Tserendavaa Tsogtgerel
Nergui Ganzorig
Nomadic Voices is the meeting beetween the harsh beauty of the Sardinian mountains and the vast steppes through the polyphony of the Tenores and Khoomii overtone chants. Within the confines of the sacred and the profane, somewhere between liturgy and peasant celebrations, these voices resonate in the heights of Sardinian mountains.
It is there that the beauty of a pastoral culture is still to be found. The Sardinian polyphonies date back to the Nuragic age when these nuraghi or round towers were built, in the form of truncated cones. These megalithic edifices remain the symbol of this age between 1900 and 730 years BCE (between the bronze and iron ages). Beyond these towards other mountains equally sacred since prehistoric times, those of the Gobi-Altai steppes, where the Altai mountains meet the immense Gobi desert, legend has it that overtone chant was born. Here it is known as Khoomii, meaning larynx. It is accompanied by the morin-khuur or khiil-khuur, the horse head fiddle of the poet and sootsayer.